← Alle fagartikler

Lønn

Feriepenger — beregning, utbetaling og sluttopgjør

Oppdatert april 2026·4 min lesing
LønnFeriepengerFerie

Hvordan beregne feriepengegrunnlag, satser, utbetaling i juni, og håndtering ved sluttet arbeidsforhold.

Feriepenger opptjenes i ett år og utbetales normalt i juni året etter. Dette er for å gi ansatte økonomi til å ta ferie. Riktig beregning og håndtering er vanlige feilkilder.

Feriepengegrunnlaget

Grunnlaget består av all arbeidsinntekt utbetalt i opptjeningsåret (foregående kalenderår): ordinær lønn, overtidstillegg, provisjoner, bonus, og skattepliktige naturalytelser. Ikke inkludert: feriepenger selv, reelle utgiftsgodtgjørelser (diett, kilometergodtgjørelse ned til skattefri sats), og forsikringsutbetalinger.

Satser

FeriedagerSats
25 dager (lovens minimum)10,2 %
30 dager (tariff)12,0 %
25 dager, over 60 år12,5 %
30 dager, over 60 år14,3 %

Utbetaling

Standardløsning er «feriepengeløsning» i juni: feriepengene utbetales, samtidig som vanlig juni-lønn holdes tilbake helt eller delvis. Dette gir normal månedsinntekt på tross av feriefraværet. Alternativ: løpende utbetaling ved hver ferieavvikling.

Skattemessig: feriepenger er skattepliktige, men vanlig praksis er å ikke trekke skatt på juni-utbetalingen. Skattetrekket beregnes over de øvrige 11 månedene. Samlet årlig trekk skal tilsvare årsskatten.

Sluttet arbeidsforhold

Ved avslutning skal alle opptjente, men ikke utbetalte feriepenger avregnes i sluttopgjøret. Dette inkluderer: inneværende års opptjening (som ellers ville blitt utbetalt året etter), og fjorårets opptjening hvis ikke utbetalt.

Ved oppsigelse i perioden januar–mai: fjorårets feriepenger er ikke ennå utbetalt (skjer normalt i juni), så disse inngår i sluttopgjøret sammen med inneværende års opptjening til fratredelsesdato.

Merk

Feriepenger er forhåndspantet ved konkurs og dekkes av NAV lønnsgaranti. Arbeidsgiver bør avsette feriepenger løpende i balansen og holde midler tilgjengelig.

Denne artikkelen er skrevet av RegnskapTilsynet og er veiledende. Ved juridisk tvil skal autoritativ lovtekst og seneste endringer legges til grunn.

Les også

Relaterte artikler